Best practice: Du lærer garantert noe nytt av SKUP-rapportene...
SKUP-katalogen 2024
Del 3 av 3
Til del 2
del 1
Sak om spekkhoggeren "Elida" som blir funnet død og skylt i land i 2021. Den er del av en familie spekkhoggere som besøker Sognefjorden årlig. Journalisten jobber ut fra en antakelse om at dødsfallet skyldes miljøgifter, noe som man vet er en utfordring for spekkhoggere globalt. Kontakt med forskergruppen Norwegian Orca Survey nevnes som viktig. Det er ellers uklart hva journalisten har gjort selv for å undersøke saken annet enn å lese seg opp på forskning om miljøgifter i Sognefjorden. Rapporten fokuserer mye på hvordan man har lykkes med å skape oppmerksomhet om saken.
Hovedsaken er åpent publisert.
Tematisk har saken likhetstrekk med "Oslofjorden dør: Alle vil redde fjorden - men ingen velger å gjøre det" (Tønsbergs Blad, 2023).
Dette er det første SKUP-bidraget til Kyrre Fitje. Sogn Avis har levert to nominasjoner tidligere.
Norge i rødt, hvitt og grått (NRK)
Kartlegging av hvordan urørt natur stadig blir bygget ned over hele landet til tross for en politisk vilje om å verne naturen. Det er særlig såkalt "gammelskog" som er i fokus fordi den er spesielt sårbar. Innledende research viser at noen oversikt over naturinngrep ikke finnes, og eksperter fra ulike offentlige kontorer mener at dette ville være umulig å lage. Journalistene bruker satellittbilder ved å analysere dem med et nytt KI-verktøy som kom noen måneder før ChatGPT: Google Dynamic World. Rapporten beskriver fordeler og ulemper med å bruke satellittbilder versus flyfoto og hvilke vurderinger de gjør i samband med bruk av KI-verktøyet. KI-verktøyet ga journalistene en database med over 40 000 bilder, og for å finne hvordan disse viste naturinngrep over tid, måtte de gjøre statistiske beregninger i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det videre arbeidet beskrives svært teknisk og innebærer programmering, databaseverktøyet PostGIS, Google Earth og Excel, og de må for eksempel finne måter å trekke fra statistiske feilberegninger KI har gjort. Herfra starter arbeidet med å kartlegge de enkelte utbyggingene og hva som har blitt gjort der. Kildenettverk og innsyn blir viktige metoder og flyfoto blir viktig for å visualisere casene. De henter andre typer kart fra Geonorge for å se hva slags type natur det er som har forsvunnet (f.eks. myr). Det blir klart at biologer så og si aldri drar på befaring, og at konsekvensrapportene er skrivebordsvedtak som gir et skjevt bilde til politikerne om svært få konsekvenser.Sakene ligger åpent tilgjengelig. Det er også laget en TV-serie, "Oppsynsmannen", i fire episoder.
Dette er første gang naturinngrep blir omtalt i SKUP på denne måten, men "Hytteparadokset" (Avisa Valdres, 2021) hadde samme perspektiv og vinkling.
Solvang har fått diplom for "Trigger Warning" og har ellers levert 4 bidrag til SKUP. Kumano-Ensby har levert 2, mens Støstad og Skjæraasen har levert 1: "Slik blir klima der du bor" (NRK, 2020)
Norges samarbeid med Kinas forsvarsuniversiteter (Morgenbladet)
Om forskningssamarbeid med Kina som kan innebære forsvarshemmeligheter. Arbeidet tar utgangspunkt i at journalisten har funnet navn på institusjoner som kan knyttes til Folkets Frigjøringshær. Et søk på den norske databasen for forskning, Cristin, viser flere hundre treff. Myndighetene både oppfordrer til samarbeid med teknologisk forskning og utvikling med Kina, samtidig som at Forsvaret advarer mot lav bevissthet om mulig utnytting og spionasje. Rapporten viser hvordan man kan gjør API-søk i Cristin for å hente lister over norsk forskning. Journalisten finner frem til norske forskere som har bidratt i samarbeid, flere ved NTNU, men ingen fagfelle vil uttale seg. En kinesisk forsker fjerner viktig innhold fra en nettside etter at journalisten kontakter hen, uten at journalisten først hadde lagret den gamle siden. Journalisten finner likevel dokumentasjon på at samarbeidet er knyttet til militæret via andre kontakter og nettsider. Wayback Machine blir viktig for å finne tilbake til slettet informasjon.Saken ligger bak betalingsmur.
Spionasje knyttet til forskning har ikke vært tema i SKUP tidligere.
Dette er Hanne Østli Jakobsens første nominasjon til SKUP.
Kartlegging av et nettverk som finner og oppsøker personer de mistenker for å være pedofile. Disse blir så banket opp mens de blir filmet slik at de kan bruke opptaket til å eksponere og ydmyke personer på sosiale medier (TikTok). En av journalistene finner flere slike grupper på sosiale medier og tar etter hver kontakt med ledere der som går med på å ha kontakt med journalistene. Kontakten skjedde på kildenes premisser, de ble fortalt hva journalistene tenkte å gjøre med saken (også snakke med politiet) og hadde mulighet til å trekke seg når som helst. Motivasjonen til kildene var at de mente politiet ikke prioriterte pedofilisaker nok. En av kildene, "Fredrik", er en 17-åring fra Møre og Romsdal, og de møter ham to ganger. De får hjelp av Faktisk.no til å verifisere voldsvideoer de finner på gruppas TikTok. Rapporten beskriver videre vurderinger om anonymitet og ivaretakelse av 17-åringen.Sakene ligger bak betalingsmur.
Dette er første gang borgervern og jakt på pedofile er omtalt i SKUP-sammenheng. 5 tidligere rapporter omtaler pedofili og pedofile nettverk.
Dette er første bidrag til SKUP fra Tidens Krav og de fire bidragsyterne.
Redaksjonen har kartlagt gaver og inntekter til Det islamske forbundet Rabita gjennom innsyn hos Skatteetaten, statsforvalter, Kartverket, Brønnøysundregistrene, Stiftelsesregisteret samt Valutaregisteret. De får innsyn i Valutaregisteret fordi opplysningene gjelder en forening og ikke enkeltpersoner. Samme argumentasjon gjør at de får innsyn hos Skatteetaten om eiendomsinformasjon. De avdekker at en rekke overføringer ikke er rapportert inn. Forbundet har heller ikke levert regnskap til Brønnøysund selv om de har eiendeler over 20 millioner kroner.De to sakene ligger åpent publisert. Prosjektet bygger på erfaringer fra tidligere SKUP-saker der Valutaregisteret er brukt, og det vises blant annet til "Midtøstenpengene" (Dagbladet, 2020). Valutaregisteret er nevnt også i "Bondevik-millionene" (Dagbladet, 2021) og "Oslosenteret" (Vårt Land, 2022).
Aas og Holst har ikke tidligere sendt inn bidrag til SKUP.
Avdekker at russere eier hytter og hyttefelt i Nord-Norge og knytter dette til trusselen om krig og spionasje på NATO-øvelser. De finner flere enkeltpersoner som eier hytter ved Bardufoss og som kan ha forbindelse med russisk etterretning. Den kanskje viktigste erfaringen beskrevet i denne rapporten er samarbeid med russiske Dossier Center, som beskrives som svært viktig og godt, men også utfordrende. Svarene de får erom vanskelig å forstå, og de måtte legge opp en egen strategi for å forstå informasjonen. En annen viktig metode var å be om innsyn hos Kartverket om data for eiendommer med såkalt D-numre, midlertidig eiere, som kan knyttes til utlandet. Redaksjonen har store utfordringer med å tolke de 14 000 informasjonspunktene, men bruker ChatGPT som en del av løsningen. De krysset data om flyforbudssoner med Google Earth for å kartlegge eiendommer som lå på disse stedene. Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket ble viktig for å finne militære anlegg i områdene. Ellers er sosiale medier, WeVerify og OSINT-metoder beskrevet som viktige uten at de er beskrevet i detalj.Sakene er åpne.
Hytteeierskap har ikke tidligere vært omtalt på denne måten i SKUP-sammenheng.
Rønnfeldt, Øksnes, Indrebø-Langlo, Falnes, Ebbesen og Fosseng har tidligere ikke levert bidrag til SKUP. Persen har levert 6 bidrag, Bogen 2 og Sunde og Sørsdahl 1.
Sametingets valgmanntall (NRK)
En undersøkelse av hvem som utgjør samemanntallet og de som ikke blit godkjent til å være med. Bakgrunnen er blant annet saken om at SPs Sandra Borchs identitet som same ble betvilt. Redaksjonen søker innsyn om både manntall og klagesaker, men får avslag. De finner likevel at det bare er to som har klaget på at de ikke blitt tatt opp i manntallet, og de kontakter heller de to direkte. En av dem er Borch. De tar så kontakt med slektninger for å forsøke å kartlegge deres samiske røtter.Flere åpne saker er lenket i rapporten.
Saken kan ses i lys av "De falske samene" (NRK, 2023). Det er ellers laget en sak om manglende styring i Sametinget ("Sametinget", Dagbladet, 2004).
Mørck Pettersen og Fredriksen har levert 2 bidrag tidligere, Utsi 1.
Statens hysj-avtaler (Dagens Næringsliv)
Redaksjonen avslører hemmelige avtaler med tidligere statsansatte. Bakgrunnen er en uttalelse fra Justisdepartementet i 2011 som sier at slike avtaler må offentliggjøres. Redaksjonen fikk på den måten tilgang til en enkeltavtale den gangen. Nå sender de ut innsynsbegjæringer bredt for å kartlegge og få innsyn i avtaler med taushetsklausul ellers i statlige organer. Formuleringen er gjengitt i rapporten. Det videre arbeidet går med på å ta imot svar, behandle klager og å anke. Redaksjonen bruker maler fra Norges Presseforbund. Mange har ikke gyldige lovhjemler for å holde avtale tilbake, så journalistene beskriver denne delen av innsynsprosessen som "enkel". Det brukes en del plass i rapporten på å beskrive ChatGPT, Python og løsninger knyttet til disse. I alt finner redaksjonen 610 avtaler der 230 millioner kroner er utbetalt som del av dem.Saken ligger bak betalingsmur.
Denne saken er nokså unik i SKUP-sammenheng, men "Kontraktsaken i Bærum kommunes kulturarena" (Budstikka 2006) forteller om lignende ugyldige avtaler med artister.
Dette er Thranas første bidrag til SKUP. Oterholm har levert 4 bidrag, Blich-Bakken 3 og Tallaksen 1.
Stort løft, gjennom små aviser (Samarbeidsdesken)
Dette er et samarbeid mellom SUJO, Landslaget for lokalaviser (LLA) og aviser med opplag mindre enn 10 000. Samarbeidet har blant annet vist at ukrainske flyktninger er mindre integrert enn det bildet som er gitt tidligere. De har også sett på selvmord og oppfølging av etterlatte som ofte er mangelfull i kommunene. Samarbeidet har resultert i 335 saker i 79 aviser. Samarbeidet er en videreføring av "Den store folkevandringa" i 2022. Innsyn, statistikk og kildesamtaler er viktige metoder i de to sakene, og Landsorganisasjonen for etterlatte etter selvmord en viktig kilde. De lager spørreskjema for å nå de etterlatte og kommunene. Resultatene blir delt mellom samarbeidspartnerne i det de kaller "reseachpakker" og tilgjengeliggjort på spesielle interne nettsider. Rapporten inneholder ellers refleksjoner om etikk rundt selvmord og andre beskrivelser om hvordan samarbeid og kompetanseheving på tvers av små redaksjoner er gjort.Det er en lang liste med publiserte saker fra ulike lokalaviser i rapporten.
Telefonsalgfirmaets hemmelighet (VG)
Gjennom et tips blir redaksjonen nysgjerrig på et telefonsalgselskap på Jessheim. Gjennom bedriftsundersøkelser finner de at det består av en rekke aksjeselskaper med forgreninger til utlandet og spesielt en tidligere politisk leder i Slovakia. De ser uvanlige overføringer av gjeld mellom selskapene og at en stor andel blir innfridd i Dubai. De gjør omfattende undersøkelser i inn- og utland og samarbeider med utenlandske journalister på stedene. Journalistene kommer til slutt til en teppeselger i Singapore som kan utgi navnet de er ute etter, en tsjekker.I rapporten viser de hvordan de anstrenger seg for å få samtidig imøtegåelse, blant annet gjennom rekommanderte brev og hjelp fra lokale journalister til å filme et forsøk på å overlevere dokumentasjonen til huset hans. VG bruker saken til å undersøke om rutiner mot hvitvasking fungerer i Norge. I Økokrim jobber 20 ansatte med å håndtere 50 000 varsler om mulig hvitvasking i året.
Saken er åpent publisert.
Hvitvasking og annen korrupsjon er blant de mest omtalte temaene i SKUP-porteføljen, og mange av disse har forgreninger i utlandet. Det er flere saker om Statoil/Equinor, men mest kjent er kanskje "Vannverkskandalen på Romerike" (Aftenposten) som vant SKUP-prisen i 2005. Dette er likevel første gang noen har sett på myndighetenes evne til å håndtere det.
Tobiassen har vunnet SKUP-prisen for "Tidal-saken" (Dagens Næringsliv, 2018), mens Widerøe har levert en rekke bidrag tidligere og fått diplom for "Advokatavsløringen" (VG, 2016).
Avsløring om hvordan en utflyttet nordmann svindler norske investorer. Etter tips på en Facebook-gruppe kommer journalistene i kontakt med personer som har investert i The Gate Index. Journalistene får låne brukertilgangen til det som er en egen plattform for investeringer for medlemmene. Der får de også tilgang til chat på Discord, der de raskt finner andre misfornøyde medlemmer. De finner lite informasjon om investoren bak, men søk i gamle avistekster, spesielt fra 80-tallet i Nasjonalbiblioteket, gir verdifull innsikt. Disse viste at mannen hadde vært involvert i flere rettssaker og på et tidspunkt ble omtalt som konkursrytter. Rapporten gir tips om å søke innsyn i gamle konkurssaker. Mannen knyttes til den såkalte ""Infotel-saken"". De bruker tjenesten OCCRP Aleph, som er en internasjonal database over selskaper og personer, for å finne selskapene som har samme adresse som hovedmannen på Kypros. De fant 1 900 siden årtusenskiftet, noe som ga en klar pekepinn på at kontoret ble brukt som en postboksadresse. De fant informasjon om lovbrudd hos det kypriotiske finanstilsynet, CySec. Rapporten gir også ande tips til hva man kan få tak i og ikke av selskapsinformasjon på Kypros. Det britiske selskapsregisteret ble brukt for å finne norske aksjonærer i et av selskapene. Når de til slutt får hovedpersonen til å stille, nekter han å kalle det ""et intervju"" men insisterer på at det er ""et møte"". Dette gir journalistene ekstra etiske utfordringer med tanke på hvorvidt han har forstått forutsetningene og har blitt gitt en reell mulighet for tilsvar.Sakene ligger åpent publisert.
I 1995 sendte Næringslivets Ukesavis inn bidraget ""Slik jobber kataloghaiene"". Det beskriver katalogsvindlerne på 90-tallet. Denne type svindel har likevel blusset opp i senere tid, og i 2016 sendte TV 2 inn bidraget ""Kataloghaiene"".
Ekelig Mullis har tidligere nominert 2 bidrag, Shahbaz Akhtar 3.
Toppolitiker i Sandnes siktet for grov økonomisk kriminalitet (Stavanger Aftenblad)
Avsløring av hvordan lederen i Sandnes Høyre (navngitt i rapporten) blir siktet for økonomisk underslag. Han skal ha brukt penger i selskapene sine til å betale private utgifter og på andre måter berike seg selv uten at andre eiere og involverte har fått beskjed. Han er nå under etterforskning og har gått av som leder. Viktige metoder er søk i Brønnøysundregistrene og Aksjonærregisteret, innsyn og søk i mediearkiver. Muntlige kilder har vært viktige for å dokumentere pengeoverføringer som det ikke lar seg gjøre å finne skriftlige dokumentasjon om, og å bygge tillit og drive kildepleie er derfor viktig. Redaksjonen bruker løpende publisering som strategi, slik at nye opplysninger tilfaller redaksjonen som en reaksjon på sakene. De bruker også en skriftekspert for å avklare om anonyme brev kommer fra samme avsender.Samlesiden er åpen, men sakene lenket opp til den er bak betalingsmur.
Det er levert inn mange saker om politikere som misbruker stillingen til egen fordel, men ikke saker der de bedriver økonomisk mislighold/kriminalitet i andre roller. Generelt er økonomisk kriminalitet et tema som går ofte igjen, med vinnere som " Lucia-stiftelsen" (VG 2003) og Rovfiskerne (2004).
Aas har levert 12 saker til SKUP tidligere, deriblant for boken "Dødsranet" i 2009. Holmen har levert 1 bidrag og Paulsen ingen.
Viser hvordan politiet jobber undercover og hvordan dette påvirker livet til dem de etterforsker på en svært uheldig måte. I hovedsaken ender det med at Aslak (79) blir forsøkt presset til å tilstå et drap han ikke har gjort. Arbeidet begynner med å få klarhet i hva som skal til for at politiet kan etterforske på denne måten og hvilke lover som gjelder, og videre til hvor ofte dette skjer. De møter politikilder i skjul, uten å sitere, men de ønsker nå å avsløre noen av agentene. De kommer i kontakt med politiagenten "Tom" som de vet har operert hos en av kildene, Aslak, 7 år tidligere. Aslak tror fortsatt at agenten bare var en vanlig leieboer og vet ikke at det har vært en politietterforskning mot ham selv. Journalistene bruker telefonnummeret til "Tom" til å finne Vipps-bruker og bruker på sosiale medier. Aktiviteten hans synes rutinepreget. I Folkeregisteret er personen meldt død (!). Journalistene finner flere personer som har hatt kontakt med "Tom" på sosiale medier og en av dem har et bilde. Med PimEyes finner de flere bilder av ham, også i politiuniform, og med fullt navn. Herfra undersøker journalistene om "Tom" har jobbet undercover i andre saker og ser på reisemønsteret hans på sosiale medier. De oppdager da at han også har vært i kontakt med Johny Vassbakk som ble tiltalt i Birgitte Tengs-saken.Sakene ligger åpent publisert.
Undercover-agenter og deres metoder er ikke tidligere omtalt i SKUP-sammenheng.
Tommelstad har vunnet 2 diplomer og levert 7 bidrag til SKUP. Andersen og Muladal har levert henholdsvis 5 og 4 bidrag.
Varslingssaken som skulle begraves (Nordlys)
Om en varslingssak mot en professor ved UiT. Arbeidsgiver gir professoren medhold og han får millionerstatning. Han får flere lederoppgaver etter dette, mens 33 varslere blir ikke trodd. Innsyn, regnskapsanalyse, KI, kildearbeid og hjelp fra advokat trekkes frem som viktige metoder. Sosiale medier blir brukt for å kontakte tidligere stipendiater. Klager på avslag på innsyn begrunnet i sensitive data blir viktig, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gir til slutt innsyn. Begrunnelsen er gjengitt. Et gammelt journalsystem gjør det vanskelig å finne varslene i postlistene. De prøver ut ulike KI-verktøy for å forstå og sortere materialet og ender med Notebook LM som mest det mes egnede. Rapporten gjengir også vurderinger av anonyme kilder og samtidig imøtegåelse.Hovedsaken og flere andre saker er lenket opp fra rapporten, men de er bak betalingsmur.
De siste årene er det sendt inn flere prosjekter om varslingssaker til SKUP. Bare i 2022 var varsling tema i 8 av prosjektene.
Dette er første bidrag fra Høyer, Åsheim og Lindahl Flåten. Rath Olsen og Endresen har levert 2 bidrag tidligere, Yngve Olsen 1.
Sak om hyppig utskifting av fastleger og bruk av vikarer i Sykkylven kommune etter at legesenteret gikk fra privat til kommunalt eie. Saken stiller spørsmål med hvorfor det har blitt slik og hva som kan være løsningen. Journalisten søker innsyn om klager på helsehjelp hos statsforvalter og ser en økning etter skiftet. Journalisten har blitt inspirert til "hverdagsgraving" gjennom kurs i konsernet (Sunnmørsposten), og har også fått noe hjelp derfra til formidlingen. Rapporten er kort.Hovedsaken ligger åpent publisert.
Legemangel, fastleger og legevikarer har fått liten oppmerksomhet i SKUP-sammenheng tidligere.
Dette er det første SKUP-bidraget fra Nyss og journalist Monica Aure Fallingen.
Våre flytende pengebinger (Gjengangeren)
Undersøker kompliserte eierforhold i Bastø Fosen som leder til anonyme personer i Luxemburg. Utgangspunktet er undersøkelser om hvorvidt billettprisene har økt uforholdsmessig mye i forhold til generell kostnadsvekst. Årsaken er at selskapet har redusert kostnadene ved å elektrifisere båtene. Økningen har gitt selskapet 90 millioner i overskudd, og det kan være i strid med avtalen med Statens vegvesen. Hovedmetode er søk i aksjeregistre i Norge og Danmark. De finner de reelle eierne ved å se på rollesammensetning i selskapsregisteret i Luxemburg. Disse kunne i sin tur kobles til den utflyttede norske milliardæren Christian Sinding.Seks åpne hovedsaker ligger lenket opp i rapporten i tillegg til fem oppfølgingssaker.
Ferjer har ikke tidligere vært hovedtema i SKUP.
Dette er første bidrag fra Gjengangeren og Lorenzen.
Til del 2 del 1
Nettsiden er administrert av Espen Sørmo Strømme, NLA Høgskolen.